alt kan sies med seks ord

tre kvinner, tre generasjoner, en historie.

min mor og jeg står uløselig knyttet sammen av den samme historien. i så mange år delte vi ett liv - nå deler vi en kjærlighet, skapt av denne historien.

snart fødes en ny kvinne til verden.

som meg og min mor; snart elskende
men mest av alt elsket, som jeg er elsket,
som jeg som aldri,
aldri ble glemt.

Martines storetånegl og andre trivialiteter

Jeg leste nettopp et ytterst interessant innlegg om en høyre stortånegl som i løpet av høst og vinter har gått fra en helt vanlig negl til nå, etter en svømmetur i Frognerbadet nesten har falt av tåen. Og jeg finner meg selv gapskrattende og takknemlig for inspirasjon til nytt blogginnlegg.

For selvom forfatteren skrev innlegget i protest mot at man bare for å oppdatere skal skrive om hva som helst, synes jeg jammen de morsomste bloggene er de som handler om minst; trivialitetene som verken har betydning for det ene eller det andre. Jeg er jo på god vei mot å skrive et sånt innlegg selv. Men siden jeg ikke har noen storstånegl som holder på å dette av eller noe av lignende betydning å fortsette med, er jeg redusert til nok en gang å fortelle litt om hva vi har drivi med den siste uka:

Lør. 14.: Vært på Kjærlighetsfest i Storsalen og hatt en utrolig koselig kveld med folk som oss, bare med mer og ofte tyngre historier bak seg. Som prostituerte, narkomane og hjemløse.
Søn 15.: Vært på møte i Subchurch tett etterfulgt av katolsk kveldsmesse (kanskje det skal nevnes at to kirkebesøk på en dag ikke skyldes at et ikke var nok for oss, heller at Eline skriver oppgave om besøk i forskjellige trossamfunn som har innleveringsfrist SNART)
Fre 20.: Noche Loca i Storsalen: "ungdomslige basarfestligheter" til inntekt for Misjonsalliansen i Ecuador! Her var vi så heldige å stikke av med ei allværsjakke til 40 kroner på amerikansk auksjon. Men om det økonomisk sett lønnet seg å gå tror jeg likevel ikke, for for en god sak kan det jo gå mange hundrelapper i kaker, punsj, wii, manikyr og lodd med håp om å vinne gratis tur til Ecuador.. (men for all del: alle gode ønsker til Line som faktisk vant turen, SELV om vi kjøpte tre lodd mer enn henne.)



Lør 21. og søn 22.: Kjempekoselig besøk av mor og far Øvsterud. Dette har vi kost oss med: roastbiffsalat, brus, nøtteblanding, god frokost, fiskegryte (den serveres straks), smurf, granateplejuice og bærdessert, fått fylt opp fryseren med råvarer donert av nevnte foreldre. Så har vi jo hatt veldig hyggelig samtaler, i går med bror Stefan på besøk også, og idag i utforsking av de mer ødeliggende områdene rundt Bærum på jakt etter Lommedalen kirke (den delen av gudstjenesten vi fikk med oss var i alle tilfeller veldig bra). Synes du likavel det var overdrevent fokus på mat? Du kan jo gjette om det er det høygravide matelskeren eller den absolutt ikke gravide ektemannen hennes som skriver.

Veivisere fra Himmelen

1. Søke Jesus Kristus

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng
N.S.F Grundtvik



2. Bygge fellesskap

For ingen av oss lever for seg selv,
og ingen dør for seg selv.
Romerbrevet 14,7






3. Leve enklere

Ta bort alt det andre, så jeg ser.
Ukjent kilde
Himmelriket kan også lignes med en
kjøpmann som lette etter fi ne perler.
Da han kom over en meget verdifull perle,
gikk han bort og solgte alt han eide,
og kjøpte den.
Matteusevangeliet 13,45-46

4. Fremme rettferdighet

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:
at du løslater dem
som med urett er lenket,
sprenger båndene i åket
og setter de undertrykte fri,
ja, bryter hvert åk i stykker
at du deler ditt brød med den som sulter..
Prefeten Jesaja 58, 6f

Korsveis fire veivisere www.korsvei.no

Å, kommenter da

Baby snudd på hodet

Når legen setter igang å kjenne om babyen ligger riktig til fødsel - da begynner det å bli alvor. Og - babyen har snudd seg. Derfor må jo dette innlegget handle om gravididet også. Eline var hos legen idag og fikk stadfestet at hun, nesten 34 uker på vei, kan begynne å føde om ikke mer enn en drøy måned! Syntes derfor det var på sin plass med et bilde av herligheten - før den plutselig er borte.

Angående fødsel:
Eline: sakte, men sikkert begynner det å gå opp for meg at hele denne magen skal presses ut - og det mellom beina mine. (Det er dette jeg hele tiden prøver å forklare LK, men på en eller annen måte motsier han seg sannheten.)
LK: eg prøver å psyke meg opp så godt eg kan. Sjølv om Eline trur eg går i bakken.
Eline: Ett eller annet sted mellom pakkingen av sykehusbagen og etterbyrden går det nok galt, ja.
LK: Veit du ikkje at mannen din er laga av stål? Om eg går i bakken, blir det nok ved første skriket av barnet vårt.
Eline: suck-up.
LK: :D
...

LK: Livet går sin vante gang her i sognsveien 4. (Forslag til videre innlegg. Siden dette tydeligvis er alt noen av oss klarer å produsere, stikker vi og leier en film. chao!)

Merk: adressen er anonymisert i tilfelle "noen er ute etter oss".

Idrettsinstruktøren

Då har eg skøyta rundt som ein gal på isen i 8 minus og litt for lite klede. 40-50 hyperaktive smårollingar og ein isbane stor som ein fotballbane seier vel eigentleg sitt. Planen var å ha ulike aktivitetar, leiker og grunnleggande skøytetrening på isen. Ei utfordring når alle er på forskjellige nivå og fleire har problemer med å sitte i ro i meir enn 5 sek. Men med litt improvisering og nokre justeringar her og der, fekk me nå alle saman ein minnerik dag på skøytebanen! Og LK fekk gode erfaringar som han kan ta med seg til neste skøytetime:)

- Lars Kristian

Firstdate og nytt forsøk

Vi er klar over at bloggvirksomheten har så godt som stagnert nesten før den i det hele tatt begynte. - Men nå prøver vi igjen! Legg for eksempel merke til bilde, overskrift og andre godbiter strødd som stjernedryss rundt om på siden..

Så til en update, eller skal vi si firstdate, om oss og nåværende status: Vi er 20 og 21; bor på Adamstua i Oslo i en liten 30-kvadrats fest av en bolig der soverommet er sånn ca 1 1/2 meter over gulvet og ca 1/2 meter under taket. Store events i livene våre har skjedd nylig og er i ferd med å skje straks: Vi giftet oss i sommer, og er nå i lykkerus foran en stadig nærmere termindato det skal komme ei (sannsynligvis) lita jente inn i livet vårt! 21. mars er dagen Herren har gjort.

Men: det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg gleder meg (nesten) like mye til permisjonsdatoen min 1. mars. Jeg studerer musikk, menighet og ledelse på Høgskolen i Staffeldtsgate. Det er fint å pleie sine største lidenskaper, ikke mindre studere de, men tenk: snart venter det meg måneder med den lille babyen vår, bare hun (som jeg forresten er helt sikker på kommer til å se ut som den nusselige lille klumpen på bildet), jeg og LK. Hurra, hurra, hurra. Men, jeg har jo ikke gjort dette før, og jeg regner med at hurraropene mine blir av mange mødre lest kanskje med en anelse ironi. Nattevåk, ømme ammeobjekt, stress og joda, mange kilo som plutselig blir veldig synlige kan jo også en mer eller mindre del av det. Forhåpentligvis vil det ikke bli så mye det ene eller det andre at det ikke går an å blogge om det!

Jeg kan jo også melde at LK jobber (for øyeblikket med å finne fast jobb) og har tatt privatistfag denne høsten. Nå skal han straks ut å være idrettsinstruktør for SFO-barn. Noe han sier er "gøy, det". Med andre ord, neste innlegg blir hans.

- Hannah Eline

PS: jeg har blitt interessert i matoppskrifter og sånn i det siste. Kjøpt stavmikser og gleder meg over hjemmelagde supper og smoothier. Sunt. Hvis du har en god oppskrift i bakhånd, ikke nøl med å dele den! Vi kan eventuelt lage en oppskriftsblogg der alle som vil kan legge til oppskrifter! Gira?