søndag 22. mars 2009

Så har vi altså nådd termindato, og vel så det.

Selvom vi hadde håp om at vesla utenfor magen skulle være neste bilde på bloggen, er her et minne fra i går, o store, eh, termindato:


Nå er det jo sånn at termindatoen (21. mars) egentlig ikke er noen viktigere dato enn de siste fjorten datoene som har vært, eller de fjorten neste. Men så er det jo altså sånn at ungen ikke er ute ennå. Og vi innrømmer at selvom vi har skrytt til både lege, venner og familie om hvor lite termindatoen betyr for oss, opplevdes liksom passeringen uten baby en smule tålmodighetskrevende. Som så mange andre i sluttfasen er en HELT sikker på at fødselen, etter mange endeløse dager på "overtid", til slutt må settes igang, og den følelsen er proposjonal med magen: tung og besværlig. Men så er det jo også sånn at vi aldri har vært nærmere fødsel enn det vi er nå. Og det veit vi jo. Selv om Lars Kristian sent søndag ettermiddag går i ring i leiligheten mens han mumlende gjentar noe som sterkt likner på ordet "veer", og Eline har flatet ut på sofaen iført nattøyet. Noen som har noen tips som funker for å sette i gang fødsel?

7 kommentarer:

Vibeke sa...

Åå så spanande! Eg glede meg til å sjå bilde av ungen når den e ute :D

Mariapiakallevallevia sa...

Du kan jo prøve laksèrolje:D Lykke til:D

Kristin sa...

Har hørt rykter om at sterk mat og sånn skal hjelpe.. Uansett - lykke til ja! Jeg også gleder meg til bilder:-)

Synøve sa...

Bare løp masse i trapper. Kjempe spennende da. Lykke til! :)

Lars Krsitian, Hannah Eline og Hannamaria Elena sa...

Tror desverre løping, hopping eller jogging hadde blitt min dødsdag. Men takk for tipset!

Anonym sa...

Hei og hå, så spennende. Da jeg leste innlegget dere har skrevet tenkte jeg bare på at: "men nå kan jo fødselen være i gang, eller nå er det kanskje for sent å gi tips om hvordan presse lille venn ut, for vennen kan allerede være født".. Igjen, spennende!

Jeg mener å huske at mamma snakka om at hun spiste sterk mat og bak møbler for å få meg ut, men jeg vil nå påstå at det er viktigere at du passer på kroppen din, Eline, enn at du utsetter den for mas og kjas for å få lile venn ut.

Jøye meg, dette ble mye. Babyer og fødsler er jo så fint, jeg blir så engasjert..

Guds velsignelse!

-Margot

Anonym sa...

ops, mamma baR møbler, ikke bak..